- Den beste markedsføringen ligger i innholdet

- Hva er hovedsatsinga til tidsskriftet Agora framover?

- Agoras ambisjon er å være et ledende tidsskrift for filosofi, litteratur, politikk og samfunn. Vi ønsker å fungere som en brobygger mellom humanvitenskapene og den bredere offentligheten. Vi ønsker at temanumrene våre skal være relevante for offentlig debatt, både i og utenfor akademia, dvs. at utgivelsene våre skal være å regne med, og at de bidrar til å sette dagsorden. Samtidig ønsker vi at utgivelsene våre skal være av en slik kvalitet at leserne våre ønsker å beholde dem i bokhylla og hente dem fram igjen flere år senere.

- Hva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkes med de siste åra? 

- Vi er aller mest fornøyde med at utgivelsene våre har fått bred oppmerksomhet, ikke minst i dagspressen. De siste åra gjelder dette temanumrene om bl.a. populisme, Thomas Piketty, Foucault og nyliberalismen, verdenslitteratur og Dag Solstad. Vi er også fornøyd med at alle utgivelsene rommer flere hundre sider med grundige anmeldelser av aktuelle sakprosautgivelser, både norske og internasjonale. På denne måten har Agora etablert seg som Norges ledende forum for anmeldelser av faglitteratur innen våre fagområder.

- Hva vet dere om leserne deres?

- Vi vet relativt lite, bortsett fra at det er en svært sammensatt gruppe. De til sammen ca. 800–900 privatpersonene som kjøper hvert nummer av papirutgaven (i abonnement og løssalg) er sannsynligvis hovedsakelig personer uten tilknytning til UH-sektoren, men som har stor interesse for filosofi, politikk og litteratur osv. Mange er bosatt utenfor de store byene. De årlige ca. 30 000 nedlastingene fra nettutgaven dreier seg sannsynligvis i større grad om studenter og ansatte i UH-sektoren.

- Hva er den beste måten å markedsføre tidsskriftet på, etter deres erfaring?

- Den beste markedsføringen ligger alltid i innholdet, at utgivelsene viser seg å være solide og relevante. Å bli omtalt i dagspressen har også stor betydning. Videre er distribusjon gjennom Narvesen helt avgjørende, det fungerer som utstillingsvindu. Vi legger også vekt å arrangere lanseringsmøter som strømmes og publiseres på vår YouTube-kanal. 

- Hvordan prioriterer Agora mellom papir og nett, og hva har endret seg med digitaliseringa? 

- Agora prioriterer papir, fordi det er beste måten å nå ut på til et bredt allmennpublikum i hele landet. (En ren nettutgave vil, uten svært store ressurser, lett drukne i nettvrimmelen.) For en del år tilbake etablerte vi en parallell digital utgave, tilgjengelig for abonnenter (med tre måneders forsinkelse i forhold til papirutgaven). Fordi denne automatisk er tilgjengelig for en rekke institusjoner, har det ført til lavere salg av papirutgaven og lavere salgsinntekter samlet sett. Men vi opprettholder likevel denne digitale utgaven av hensyn til tilgjengeligheten av tidligere utgaver, noe det har vist seg å være stor interesse for, flere tiår tilbake.

 - Hva bør politikerne ta tak i på tidsskriftfeltet? 

- Å gi tidsskriftene mer forutsigbare vilkår og langsiktig støtte, gjerne over fem år av gangen. Å måtte søke og rapportere hvert (eller hvert annet) år er både tidkrevende og stressende. 

- Hva er den største utfordringen for deg som redaktør nå?

- At alt arbeidet må gjøres gratis på fritida, uten noen form for støtte,  at vi har svært begrensede ressurser til å betale honorarer og at vi hele tiden må leve med usikkerhet om framtidig støtte fra Kulturrådet. 

- Hva ville du gjort med Agora om dere fikk ti millioner kroner?

Etablert et fond som sikret økonomisk trygghet og reduserte usikkerheten omkring støtte fra år til år. Vi ville også brukt et beskjedent beløp til godtgjørelse for redaksjonen og bidragsytere.