Vil også nå barn og unge

 - Hva er hovedsatsingen til Periskop framover?

- I dag er Periskop mye et sted av, for og om bransjen. Sakene skrives ofte av fagfolk fra bransjen, leses av bransjen og skrives om bransjen – som betyr hele kulturfeltet og genrene visuell kunst, scenekunst, litteratur, musikk og film/serie. Periskops nisje er at vi anmelder og drøfter og løfter frem produksjoner der barn og unge 0-25 år er mottakerne. Vi prøver å ta på oss de unges briller og bedømme kultur til barn: hvorfor gjør man det man gjør? Treffer man målgruppen? Holder det samme kvalitet som for “voksne”? For at kultur til barn skal bli tatt alvorlig, må den også granskes og stilles krav til. Det skal ikke være b-leveranser til barna, som ikke alltid kan si ifra selv i diskusjoner. Kultur til barn er viktig; ved å løfte status for å skape barnekultur, hjelper vi også til politisk og dermed økonomisk. Barnekulturen har hatt en enorm utvikling de siste ti årene, og endret seg fra en liten post på programmet til å få et større fokus og bli et satsningsområde. Periskop er det eneste tidsskriftet som anmelder kultur til barn i alle genrer. Slik er vi med å skape debatt. Vi jobber også med kritikere og stemmene til de som skriver – og ønsker et mangfold fra hele landet, nye minoritetsstemmer og de unges stemmer. Nettopp da kan vi ha en fruktbar analyse i det som oppstår mellom avsender og mottaker. Vi er også opptatt av grundighet og faglig kompetanse hos dem som skriver – og jobber aktivt med å utvikle tekstene fra desken og redaktørene. 

- Og i denne bransje-boblen ønsker vi å bygge et større landskap og gjøre merkevaren Periskop tydeligere på kultur-scenen og innen kritikerfaget. Med oss på laget skal vi ha barna og de unge – side om side med faglig sterke kritikere. Vi skal favne fra nord til sør, dykke ned i små lokale skatter til store produksjoner og løfte blikket opp og ut. Oppsummert i punkter ønsker vi: 

• Raskere nyhetsdekning og et fugleperspektiv på flere saker.
• Nå bredere ut, samt å senke terskelen for å lese våre saker.
• Flere unge stemmer og stemmer med minoritetsbakgrunn.
• Bedre og mer levende SOME-dekning – bli med Periskop på oppdrag der ute!
• Mer levende bilder – vi vil oppfordre frilansere til øyeblikksbilder med små videoer der de er og ta med leserne behind the scene.
• SALONG PERISKOP – en ny podkast der vi fra 2024 vil ha intervjuer og filmer til Facebook med aktører som har en rolle innen barnekultur – enten produsenter, institusjoner, premiss-leverandører eller politikere. Dette vil være en blanding av dybdeintervju, fagsamtale og kritiske spørsmål og refleksjoner rundt barnekulturformidling.
• Økt fokus på visuell kunst.
• En tydeligere ungdomsredaksjon (16-25 år) som møtes 4 ganger i året og leverer 4-6 saker i året.
• Utvikle vår barneredaksjon (8-13 år) på oppdrag hver måned der barna opplever utstillinger. I Norge skapes det egne produksjoner for litteratur, scene og musikk for barn og unge, men innen visuell kunst benytter man det som er på samtidskunstscenen og i kunstbildet fra før. Er dette holdbart? Klarer man å gjøre det relevant for barna?
• Nye serier som setter søkelyset på våre museer, hva de kulturelle støttemidlene faktisk går til og barns plass i arkitektur/offentlige rom.
• Anmelde norske serier på NRK.
• Flere Postkort fra DKS – vi er flue på veggen på de mange tusen produksjonene fra Den kulturelle skolesekken rundt om i landet.
• Paneldebatt om hvorfor vi ikke har egne visuelle produksjoner for barn og unge, slik man har innen scene, musikk og litteratur. 

- Hva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkes med de siste åra?

- Periskop har hatt kun opptil to hele stillinger i redaksjonen og et kobbel av 50-60 frilans skribenter. Likevel har man klart å publisere 4-5 saker i uken, og hver sak står meget godt alene med grundig språk og betraktninger.

- Hva vet dere om leserne deres?

- Leserne til Periskop er ofte å finne i kulturbransjen; enten som lærere eller barnehageansatte, formidlere, kuratorer, produsenter, ansatte i administrasjon eller at de selv er skapende utøvere. De er 30 + og mange bosatt på Østlandet eller i Bergensområdet. Vi ønsker å nå bredere ut i bakgrunn, alder og geografi; ikke skape kritikker bare av, for og med bransjefolk, men skrive og anmelde slik at alle skal dra nytte av den fagkompetansen våre skribenter har, uten en for fremmedgjort retorikk og introvert fagspråk.

- Hva er den beste måten å markedsføre tidsskriftet på, etter deres erfaring?

- Periskop har ti års feiring i år. Vi ser en økning av trafikk på Facebook og større trafikk derfra og inn på www.perisop.no. Vi sampubliserer også noen saker med Ballade og Barnekunstkritikk.no, som gir oss større nedslagsfelt.

- Hvordan prioriterer dere mellom papir og nett, og hva har endra seg med digitaliseringa?

- Vi har kun en digital utgave. 

- Hva bør politikerne ta tak i på tidsskriftfeltet?

- Jeg mener at bransjetidsskrift er viktige; jeg tror vi ser en trend der mennesker ønsker mer og mer kunnskap og dybde fremfor lettvekter-overskrifter og klikk-ingresser. 

- Hva er den største utfordringa for deg som redaktør nå?

- Periskop er en svært liten redaksjon der alt gjøres av 1-2 personer. Vi skulle gjerne hatt en større redaksjon med flere redaktører på hvert felt, som musikk og film. Det hadde også vært nydelig med mer midler til å utvikle flere plattformer og brukt profesjonelle for å nå ut med POD og en kanal med levende bilder og mer langsiktig strategi for SOME. Ellers er vi på et takknemlig sted - med en nisje der vi er det eneste tidsskriftet som skriver anmeldelser og kritikker av kultur for barn og unge på tvers av genre. 

- Hva ville du gjort med tidsskriftet om du fikk ti millioner kroner?

- Det hadde vært en fantastisk gave. Vi hadde etablert en kanal med levende bilder fra kultur-eventer for barn, med en ungdomsredaksjon og en barneredaksjon, samt en tydeligere tilstedeværelse der ute. Samt at jeg hadde ønsket flere skribenter inn, fått styrket redaksjonen og etablert et fysisk Periskop-sted, et rom eller en arena der vi kan jobbe, ha pop ups og salonger. Det hadde vært noe!