Flere vitenskapelige tidsskrifter kan få støtte

Det er ropt varsku i flere år. Engelsk oversvømmer forskningsformidlingen, og stadig mindre publiseres på norsk. Ifølge en rapport fra Det nasjonale publiserings-utvalget var henholdsvis 26 og 20 prosent på norsk av det norske forskere publiserte innen humaniora og samfunnsfag i årene 2020 til 2024. Innen medisin og helsefag var bare tre prosent på norsk. I realfag og teknologi var andelen null prosent.

 I 2018 ble det etablert en støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag. Da regjeringen lanserte sin handlingsplan for norsk fagspråk i 2023, ble språkkravene i støtteordningen justert til at minst halvparten av artiklene i tidsskriftene som får støtte, må være på norsk eller et annet skandinavisk språk. De må også publisere med såkalt «diamant åpen tilgang», som betyr at det er gratis både å publisere og å lese artikler i tidsskriftet. 42 tidsskrifter blir i dag fullfinansiert gjennom denne ordningen med en pott på rundt 12 millioner, men bare for humaniora og samfunnsfag. Nå er ordningen foreslått utvidet til over 15 millioner og skal omfatte alle fagområder. Søknadsfristen for å søke om støtte for årene 2027—2030 er 7. mai.

 - Nå kan flere vitenskapelige tidsskrift som publiserer på norsk og nordiske språk få støtte. Hva innebærer dette?

- Dette innebærer først og fremst at vi i Norsk tidsskriftforening, sammen med en rekke andre aktører, har lyktes med å sikre videreføring av en svært vellykket støtteordning for fire nye år, og at norske tidsskrifter som ikke er på ordningen i dag og er eller vil bli åpent tilgjengelige nå kan søke om fullfinansiering av tidsskriftet for en fireårsperiode, fra og med 2027 til og med 2030. 

- Hva blir konsekvensene av en utvidelse? Og hvor stor kan ordningen bli? 

- Konsekvensene blir at også tidsskrifter innen andre fagområder enn ren humaniora og samfunnsfag, slik som medisin, sosialt arbeid og helsefag kan søke på ordningen. Det er også åpent for at flere tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag søker, slik jeg leser utlysningen. 

 - Hva er begrunnelsen for å utvide fra humaniora og samfunnsfag til også å omfatte tidsskrifter innen medisin og helsefag, realfag og teknologi?

- Det finnes et begrenset, men svært viktig utvalg norske tidsskrifter som publiserer og formidler forskning på norsk både til forskermiljøet og til andre lesergrupper innen disse fagområdene. Som eksempel er det viktig at ny forskning innen tema som barnevern, psykisk helse og medisin gjøres åpent tilgjengelig for allmenheten, slik at beslutningstakere, mediene og allmenheten kan orientere seg i kvalitetssikret kunnskap. 

 - Hvilke norske og nordiske tidsskrifter kan søke om slik støtte, om Stortinget vedtar utvidelsen i statsbudsjettet for 2027?

- Utlysningen lister opp en rekke kriterier som det er viktig å sette seg godt inn i før man søker. For eksempel er det krav til en viss andel norskspråklig, eventuelt svensk eller dansk, innhold i tidsskriftet for å kunne bli godkjent. Dette er igjen forankret i språkpolitikk, og at ordningen er til for å bevare og utvikle norsk som fagspråk, og å legge til rette for forskning på tvers av de største skandinaviske språkene. 

 - Hva kan det søkes om midler til, og hvor mye per tidsskrift?

- Totalrammen per tidsskrift er 550 000 kroner. Helt konkret hva man kan inkludere i søknaden, og hvilke typer tidsskrifter som kvalifiserer til hvilken støtte, er mer detaljert beskrevet i utlysningen. Vi i Norsk tidsskriftforening er veldig fornøyde med det aller meste i ordningen. Samtidig har vi i vår kommunikasjon med de ansvarlige for ordningen uttrykt viktigheten av å legge til rette for at det er ulike behov i ulike tidsskriftredaksjoner. Blant annet har noen tidsskrifter avgjørende behov for å kunne honorere tidsskriftredaktørene, på grunn av svært stor arbeidsmengde som ikke kan regnes inn i ordinær arbeidstid ved et universitet og må gjøres på fritiden. Andre har et viktig behov for å kunne møtes fysisk fra tid til annen for å diskutere alt fra strategisk retning til manuskriptutvikling. Disse to kategoriene dekker ikke denne ordningen, noe som vil kunne gjøre det mindre aktuelt for flere av tidsskriftene som er ansett som aktuelle i en utvidelse å søke.

 - Hvordan har Norsk tidsskriftforening jobbet for denne endringen?

- Denne ordningen må anses å være svært vellykket, og er unik i verdenssammenheng. Den fullfinansierer diamant open access-tidsskrifter, og gir økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet for tidsskriftene som får støtte. Vi har derfor jobbet for å sikre at ordningen bevares og videreføres, gjennom blant annet møter med politikere og statsråder og med relevante kontakter i forvaltningen og universitets- og høgskolesektoren. Vi har bidratt med underlag til evalueringer og utredninger der det har vært et behov for dette på vegne av det vitenskapelige tidsskriftfeltet som helhet. Vi arrangerte også en svært vellykket "vitenskapelig tidsskriftdag" i fjor, hvor nettopp temaene som ligger bak denne ordningen var i fokus: finansiering av åpen tilgang og norsk forskningsspråk. Her var vi også så heldige, eller kanskje gode, og fikk med oss daværende ansvarlige statsråd Oddmund Hoel på programmet, både for å få regjeringens perspektiver på disse spørsmålene, og å påvirke gjennom debatter med viktige nøkkelpersoner på tidsskriftfeltet og innenfor språkpolitikken. 

- Viktig å publisere medisinsk forskning på norsk

 Et av de elleve tidsskriftene som er listet opp som aktuelle for støtte, er Michael, tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie. De er medlem i Norsk tidsskriftforening, og svært glade for rapporten og utlysningen som nå ligger ute.

 - Utvidelsen av støtteordningen for norskspråklige, åpne tidsskrifter til også å omfatte medisin og helse, er gledelig, sier Magne Nylenna. Han er redaktør av Michael, tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie, som utgis av Det norske medicinske Selskab.

- Mye helsefaglig forskning er hovedsakelig av interesse for norske lesere, og bør publiseres på norsk. Medisin er både et humanistisk og naturvitenskapelig fag med sterke forankringer i kultur og tradisjon. I Michael prioriterer vi artikler i grenselandet mellom medisin, historie og samfunnsfag. Dessuten er medisinsk fagspråk under sterkt press fra engelsk, og det er behov for møteplasser der norsk språk kan bevares og utvikles også i vitenskapelig sammenheng. Vi opplever utvidelsen av ordningen som er erkjennelse av dette behovet, og vi vil søke om støtte etter de kriteriene som er oppgitt.

 Se også sak i Khrono: https://www.khrono.no/na-kan-flere-tidsskrifter-pa-norsk-fa-stotte-veldig-gode-nyheter/1045353

Les rapporten her:
https://npi.hkdir.no/dok/Rapport%20fra%20NPU_utvidelse_av_st%C3%B8tteordning_2026-02-03.pdf

Mer om ordningen og utlysningen:
https://hkdir.no/utlysninger-og-tilskudd/stotteordning-for-opne-norskspraklege-tidsskrift-2027-2030